Formidling i Digitale Medier
Emnet digitale medier gir deg digital kompetanse nært kobla til kreative fag.
Liker du å skape og formidle? Styrer du mye med digitale dingser i løpet av dagen? Lurer du på hvordan de funker? Hva som finnes bak skjermen? Hvordan fotografene fikk til et bilde, hvordan designerne så det for seg, hvordan utviklerne fikk den geniale ideen til app-en du ikke klarer å legge fra deg?
Da er fremtida lys. Den teknologiske utviklinga har gjort oss hekta på digitale medier. Tida vi bruker på medier har eksplodert. Det samme har etterspørselen etter gode produsenter av digitalt innhold. Filmen, pressen, teateret, galleriene, sykehusene, skolene, alle er de eksempler på bransjer som trenger kreative digitale hoder, som både kan fortelle historier og formidle dem. Digitale hoder med inngående kunnskap om ulike mediers egenart, og mulighetene som finnes. De som ingen har tenkt ut ennå.
Emnet digitale medier gir deg digital kompetanse nært kobla til kreative fag. Det vil lære deg å produsere digitalt innhold, fra idé til ferdig produkt, gjennom grafikk, video, animasjon, programmering og webteknologi. Idefagskolen - Mediedesign har utstrakt samarbeid med næringsliv og media.
Multimedia/Interaktive Applikasjoner - Interaksjonsdesign
INTERAKSJONSDESIGN
Interaksjonsdesigneren lager brukergrensesnitt for nettsteder, programvare og andre tekniske systemer vi benytter i hverdagen.
Interaksjonsdesigneren tegner skisser og stukturerer informasjonen som skal vises til brukerne av et system. Eksempler på slike systemer er billettautomaten på bussen, menyene på mobiltelefonen din og nettsiden du besøker nå. Målet er å lage systemer som er enkle å bruke.
Interaksjonsdesign handler om samspillet mellom menneske og maskin. Som interaksjonsdesigner benytter du kunnskap om hvordan mennesker leter etter, oppfatter og finner informasjon.
Vanlige arbeidsoppgaver for interaksjonsdesigneren:
• tegne skisser og prototyper
• planlegge og lage informasjonsarkitektur
• gjøre brukerundersøkelser
• analysere brukerne av produktet sin adferd og analysere statistikk
Interaksjonsdesignere kan også være med på andre deler av produksjonen. Noen interaksjonsdesignere lager grafisk design, mens andre programmerer systemene.
I tillegg er det vanlig at interaksjonsdesignarar leder prosjekter, og har ansvar for kontakt med kunder. Interaksjonsdesignere som driver eget foretak vil jobbe mye med markedsføring og salg.
Interaksjonsdesigner er ikke en beskyttet tittel, og hvem som helst kan derfor kalle seg interaksjonsdesigner. Yrket har fellestrekk med grafisk designer, webdesigner, mediedesigner og mediegrafikere.
Personlige egenskaper
Interaksjonsdesigneren må forstå hvordan mennesker utfører oppgaver, for eksempel hvordan man navigerer og leter etter informasjon på et nettsted. Du bør like å sortere og strukturere informasjon, og være opptatt av brukervennlighet.
Du bør også være kreativ og flink til å formidle tankene og ideene dine. Det er vanlig å jobbe i prosjektgrupper, og du må derfor være flink til å samarbeide.
Hvor jobber interaksjonsdesignere?
Interaksjonsdesignere kan jobbe i flere typer firmaer. Du kan være ansatt i bedrifter som selger interaksjonsdesigntjenester, eller du kan være ansatt i større bedrifter som har behov for egen kompetanse i interaksjonsdesign. Noen interaksjonsdesignarar driver også eget firma.
Webdesign
Passer du som webdesigner - Personlige egenskaper
En webdesigner må ha forståelse for brukernes atferd på internett, og være i stand til å lage nettsider som gjør brukeropplevelsen best mulig.
Webdesigneryrket er i rask utvikling. Som webdesigner er det viktig å holde seg oppdatert, både når det gjelder teknikk og programvare, og på hvordan internettbrukere navigerer og leter etter informasjon på nettsider.
Som webdesigner lager du internettsider, og kan jobbe med både innhold og design
En webdesigner kan jobbe både med innhold og design på nettsiden, og mange webdesignere har også mye kompetanse på programmering. Noen ganger skiller man mellom webdesigner og webutvikler med tanke på disse arbeidsoppgavene. Webutvikleren har gjerne mer kompetanse på programmering, mens webdesigneren kan mye om design av nettsider.
Hvordan arbeidsdagen ser ut avhenger av hvor du jobber. Dersom du driver et eget selskap, vil en del av tiden gå til å ha kontakt med kundene og til markedsføring av firmaet. Er du derimot ansatt i et større firma som leverer tjenester innen webdesign, vil du i hovedsak jobbe med utvikling og design.
Arbeidet vil gjerne innebære en lengre prosess med utkast til design, produksjon, samt testing og gjennomføring.
Kunnskap om interaksjonsdesign er en fordel. Som webdesigner samarbeider du ofte med interaksjonsdesignere. Yrket har også fellestrekk med mediegrafier, grafisk designer og mediedesigner.
GUI - Graphical User Interface
Graphical User Interface
Grafisk brukergrensesnitt (GUI, forkortelse for engelske Graphical User Interface, uttales «gooey»)er et brukergrensesnitt for dataprogrammer som gjør det mulig for brukeren til å samhandle med datamaskinen via anordninger som tastatur, datamus, datapenn og lignende. Grafisk brukergrensesnitt er det motsatte av tekstbaserte grensesnitt på en datamaskin som har shell-applikasjoner som krever at kommandoer tastes inn. Grafisk brukergrensesnitt ble introdusert som en reaksjon på den bratte vanskelighetsgraden det var å beherske kommandobasert datamaskin. Isteden kan brukeren ved hjelp av en mus klikker på forskjellige knapper, tekstbokser og informasjonsfelt for å få gjort ting.
Det første grafiske brukergrensesnittet ble laget av forskerne ved Xerox PARC og ble finansiert av kopimaskinselskapet Xerox. Sjefene i Xerox forsto ikke hva man kunne bruke det til så de ga ideen bort til de unge pionerene i Apple. Senere plukket Microsoft også opp ideen.
Man kan se på et grafisk brukergrensesnitt som en kobling mellom brukeren og programmet som kjører. Det viser mulighetene ved hjelp av ikoner, vinduer og lignende hjelpemidler og det gir beskjed videre til programmet hva du har valgt og hva den skal utføre av oppgaver. De fleste operativsystemene vi har i dag støtter slike grafiske løsninger, og i systemer som for eksempel Windows og Mac er det nesten en selvfølge. I UNIX har man for eksempel vindussystemet X, som gir en base for en GUI og må utvides ved hjelp av andre systemer som for eksempel Qt (KDE), GTK+ (GNOME) eller Motif (CDE).
Ofte kan det også betjenes med hurtigtaster. En rekke slike er ofte standard. I Windows gjelder det eksempelvis tastekombinasjonen Alt+F4 (hold inne mens du trykker F4), som brukes til å lukke et program eller avslutte Windows.
iPad, Android, BlackBerry
På Mediedesign lager vi magasiner/blader etc. i InDesign som vi deretter kan lese ved hjelp av en App (Mag + Reviewer) på nettbrett og mobiltelefoner. Mag+ er en plugin for InDesign utviklet av Bonnier i Stockholm. I 2015 endret navn til Mag+ Designd.
WordPress/CMS
WordPress publiseringssystem CMS
WordPress er et publiseringssystem for web (også kalt innholdsstyringssystem (engelsk CMS - content management system)) skrevet i PHP og som benytter seg av en MySQL-database. WordPress brukes for å administrere webinnhold som oppdateres ofte, spesielt blogger. Den er distribuert under GNU General Public License og er fritt tilgjengelig.
På Mediedesign lærer du å installere og designe websider og blogger i Wordpress.
PHP og MySQL
om MySQL og PHP
MySQL er et SQL-basert databaseadministrasjonssystem som er lisensiert under GPL. Denne databasetjeneren er veldig mye brukt, og er en vesentlig del av LAMP-systemer, hvor M-en står for nettopp MySQL.
MySQL ble 26. februar 2008 kjøpt opp av Sun Microsystems som igjen ble kjøpt opp av Oracle i 2010. MySQL vedlikeholdes i dag av Oracle og utvikles av ca 150 personer verden over hvor 35 sitter i Trondheim (2014).
MySQL er populært for webapplikasjoner som Wikipedia, PHP-Nuke, Wordpress m.fl. Populariteten skyldes først og fremst at MySQL er lett å bruke, gratis, og holder en høy ytelse i forhold til både pris og krav til maskinvare.
PHP ("PHP: Hypertext Preprocessor".) er et dynamisk, tolket og løst typet programmeringsspråk hovedsakelig brukt for å utvikle dynamiske nettsider. PHPs syntaks ligner C og Perl. Den vanligste implementasjonen av PHP er en fri og åpen versjon skrevet i C og distribuert av The PHP Group via php.net og SourceForge.
PHP distribueres under PHP-Lisensen.
På Idefagskolen - Mediedesign vil du benytte PHP og MySQL i forbindelse med Wordpress.
HTML5, XML, CSS3, jQuery
HTML
HyperText Markup Language (HTML, hypertekstmarkeringsspråk) er et markeringsspråk for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser. HTML benyttes til å strukturere informasjon – angi noe tekst som overskrifter, avsnitt, lister og så videre – og kan, i en viss grad, brukes til å beskrive utseende og semantikk i et dokument.
HTML5
HTML5 er en ny standard for HTML fra W3C (World Wide Web Consortium). HTML5 er en pågående prosess, men som med de flesta delene av HTML5 er det i dag tilgjengeligefor bruk i de fleste nettlesere. Når en arbeider med HTML5 så innbefatter det også ofte nye JavaScript-API:er og CSS3.
XML
XML (Extensible Markup Language) er et universelt og utvidbart markeringsspråk og en forenklet videreføring av SGML. XML er et verktøy for deling av strukturerte data mellom informasjonssystemer, særlig over internett. XML brukes imidlertid også til koding av dokumenter og som kommunikasjonsmiddel mellom ulike informasjonssystemer og dataformater. Filformatet .xml organiserer data i en hierarkisk struktur. Formatet er et vanlig tekstformat, leselig for mennesker, der merker, eller tagger, gir informasjon om hva innholdet er.
På Idefagskolen - Mediedesign benyttes XML bl. a. i forbindelse med animasjonsprogrammet Adobe Edge Animate.
CSS
Cascading Style Sheets (CSS, gjennomgående stilark) er et språk som brukes til å definere utseende på filer skrevet i HTML eller XML. Prinsippet er at HTML- eller XML-dokumentet utelukkende skal beskrive struktur og semantikk, mens oppsett, farger og annen stilinformasjon skal beskrives ved hjelp av CSS. Stilinformasjonen kan integreres i selve dokumentet eller skilles ut som en egen fil med endelsen .css. Et ubegrenset antall dokumenter kan peke til og styres av samme .css-fil, noe som er styrken i CSS: Ved å endre på en fil, kan man endre fargebruk, bakgrunnsbilder osv. i alle dokumenter som peker til CSS-filen.
CSS3
CSS3 er en videreutvikling/utvidelse av CSS. CSS3 gir oss mange flere muligheter enn vi hadde med CSS tidligere.
Noen eksempler er:
runde hjørner
gjennomsiktig bakgrunn
rotering av bilder
bruk av flere bakgrunnsbilder på samme element
webfonter
gradienter
skyggeeffekter
rammer basert på bilder
tilpassning av sider til ulike skjermoppløsninger
animasjon
På Idefagskolen - Mediedesign arbeider vi mye med CSS3 til design av websider.
JQUERY
jQuery er et JavaScript-bibliotek. En samling funksjoner som vi kan benytte på websider.
SEO, UU og WCAG
SEO - Search Engine Optimization
Søkemotoroptimalisering er å benytte metoder som forårsaker at en eller flere nettsider oppnår en bedre synlighet eller «ranking» på søkemotorenes resultatsider. Ofte forkortet SEO.
UU-Universell Utforming
Fra 1. juli 2014 må alle nye norsk nettsider eller nettbutikker følge nye krav til Universell Utforming (UU). Dette gjelder alle slags nettløsninger som er rettet mot almennheten. Nettbutikker, aviser, borettslag, idrettslag, korps og bloggere osv. Med Universell Utforming blir tekniske SEO prinsipper nå en standard som alle må følge. UU betyr at nye nettsteder kan leses bedre av søkemotorer og nettbrukere.
Kravene som stilles handler blant annet om fonter, fargebruk, bruk av tabeller og lenker.
Innen 2021 må alle eksisterende nettsider være lagt om etter de nye forskriftene som du kan lese mer om på difi.no. Fra og med sommeren 2014 begynte staten å passe på at reglene følges. Dersom reglene ikke blir fulgt opp, vil blant annet tvangsmulkt kunne pålegges.
WCAG - Web Content Accessibility Guidelines
Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0 inneholder en rekke anbefalinger for hvordan webinnhold kan gjøres mer tilgjengelig. Når disse retningslinjene følges, kan innholdet gjøres tilgjengelig for flere personer med nedsatt funksjonsevne, blant annet blinde og svaksynte, døve og hørselshemmede samt personer med lærevansker, kognitive funksjonsnedsettelser, nedsatt motorikk, talevansker, lysfølsomhet og kombinasjoner av disse. Når retningslinjene følges, vil webinnholdet ofte bli mer brukervennlig generelt.
Under er noen eksempler og løsningsforslag som bygger på WCAG-kravene. Ett tema kan bygge på flere krav i WCAG-standarden. Det finnes imidlertid flere måter å møte kravene på.
Bilder og grafikk
Bilder og grafikk er viktig for mange brukere – en betydelig andel brukere trenger supplerende materiale for å forstå informasjon gitt i tekst. Benytter du bare bilder og illustrasjoner risikerer du derimot å utestenge brukere.
Bruk av farger
Farger kan være en god meningsbærer, og bruk gjerne farger for å gi bedre oversikt og skape assosiasjoner hos den som leser. Samtidig kan farge aldri brukes som den eneste informasjonsbæreren, fordi vi har ulik evne til å oppfatte farge.
CAPTCHA
CAPTCHA er en metode for å skille mennesker fra roboter i forbindelse med utfylling av skjema. Formålet er å unngå falske henvendelser og spam, men metoden legger ansvaret for denne filtreringen hos brukerne når det bør og kan ligge hos nettstedseier.
Fokusmarkering (Navigasjon)
Det holder ikke at funksjonalitet er mulig å bruke, det må også være lett å se hvilket objekt som har fokus. Hvis brukeren ikke klarer å se hvor fokus er, blir tastaturnavigering i praksis umulig.
Klikkeflate (Navigasjon)
Klikkbare objekter må være lett å treffe for brukere med redusert presisjonsevne. Det er også viktig å ha store nok klikkeflater ved bruk av berøringsskjerm. Både størrelse på og avstand mellom objektene er viktig.
Kodestandarder
Standarder er grunnlaget for å få nettsteder, nettlesere og hjelpemiddel til å kommunisere bra med hverandre. Å følge standarder for HTML og CSS er derfor viktig i arbeidet med universell utforming.
Kontekstendring
Endring av kontekst innebærer at fokus blir flyttet eller at innholdet eller grensesnitt i stor grad endrer seg. Dette skal ikke forekomme uten at brukeren selv setter i gang handlingen, og er bevisst at det kommer til å skje.
Kontrast
For å sikre god lesbarhet må all meningsbærende tekst og grafikk ha tilstrekkelig kontrast mot bakgrunnen. Dette er viktig for alle brukere, særlig under krevende lysforhold. De som trenger dette mest er svaksynte, dyslektikere og fargeblinde.
Lenker
Lenker brukes for å knytte nettsider sammen og er en av kjernefunksjonene på et nettsted. Lenker må være visuelt identifiserbare og lenkens mål må fremgå tydelig, ellers risikerer du at brukere enten ikke ser lenken eller velger ikke å åpne lenken.
Mobile løsninger
Stadig flere surfer mobilt og med nettbrett, og dette må du ta hensyn til. Retningslinjene WCAG 2.0 har ingen kriterier spesielt rettet mot vurdering av mobile grensesnitt. Samtidig kan mobile løsninger være veldig bra med tanke på universell utforming.
Navigasjonsmetoder
Brukeren skal ha flere ulike innganger til innholdet på nettstedet. For mange brukere er menyen den viktigste metoden for navigering, men du må supplere dette med for eksempel søkefunksjon, alfabetisk liste eller nettstedskart.
Publiseringssystem
Det er viktig at du velger et publiseringssystem som gir deg mulighet til å oppfylle kravene i forskriften. Det kreves en kombinasjon av et bra publiseringssystem, en kompetent leverandør og engasjerte redaktører for å oppnå et universelt utformet nettsted.
Registrering og innlogging
Registrering og innlogging er noe mange brukere strever med, og hvis de ikke får det til, blir de utestengt fra å benytte tjenestene som nettstedet tilbyr. Du må derfor prioritere å bygge en velfungerende registrerings- og innloggingsprosess.
Sidetittel (Navigasjon)
Sidetittel presenteres øverst i vinduet eller i fanen i nettleseren, og er også det første som leses av opplesende hjelpemiddel.
Skjema
Manglende universell utforming i skjema kan føre til at nettstedseier får inn feil data eller at brukerne blir utestengt fra viktige funksjoner. Derfor er det viktig å hjelpe brukeren til å unngå feil.
Snarveier og hurtigkommandoer (Navigasjon)
Snarveier lar brukere som navigerer med tastatur hoppe over faste blokker av informasjon, mens hurtigkommandoer kan brukes helt uavhengig av hvor man står på siden. Begge deler kan effektivisere navigeringen betydelig.
Språk i koden
Du må angi innholdets språk i koden for at opplesende hjelpemidler skal kunne velge riktig stemme for opplesingen. Søkemotorer benytter dessuten språkangivelsen i koden for å avgjøre relevante treff.
Tabeller
Tabeller skal utelukkende brukes til å presentere data, og ikke for å styre layout og utseende. Riktig bruk av tabeller kan være avgjørende for at brukeren klarer å tolke kompleks informasjon korrekt.
Tastaturnavigering
Mange brukere kan ikke eller ønsker ikke å bruke mus. All funksjonalitet på nettstedet må derfor være mulig å benytte ved hjelp av tastatur alene, og med tastatur sammen med hjelpemiddel.
Tekst og struktur
God tekststruktur er viktig for lesbarheten og for navigering i innhold på artikkelnivå. For best mulig effekt, både for lesbarhet og tekstens troverdighet, bør tekstens struktur og utseende være konsekvent gjennom hele nettstedet.
Utforming og presentasjon
Utseendet på brukergrensesnittet er en viktig del av arbeidet med universell utforming. Viktige objekter og funksjoner må være lett å finne. Presentasjonen må skilles fra innholdet for å tilrettelegge for ulike plattformer og skjermstørrelser.
