Skrift og Typografi

Kunst, design og typografi har vært tett knyttet sammen i flere århundre.

Timeline_typography_and_art-WF-2017Den medietekniske  utviklingen har åpnet typografi – typografiens faggrenser og bygget bro over til andre fagområder. Det har ført til en uendelighet av nye muligheter for formmessig utfoldelse.

Skrift og typografi blir mer og mer et kompetanseområde innen webdesign, interaktiv design, visuell kommunikasjon, informasjonsdesign, grafisk design, arkitektur, forlagsredaksjon, journalistikk, mm. Vi ser på bokstav- og skriftutviklingens historie, tar opp spørsmål som lesbarhet og visuell struktur, og arbeider med praktisk typografi i forskjellige typer produksjoner.

Typografi er utforming og behandling av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer i trykkerfaget og i grafisk design. Begrepet brukes også om den visuelle formen på trykt tekst. Typografi er et håndverk som oppstod med boktrykkerkunsten på 1500-tallet med setting og trykking av tekst ved hjelp av ulike teknikker. Faget omfatter kunnskap om leselighet, form og innhold, skrifttyper og -størrelser, linjelengde og -avstand, formater, papir, formgivning, farve og ulike trykkteknikker, og utføres i dag ved hjelp av digitale ombreknings- eller tekstbehandlingsprogrammer. Fagpersoner med typografisk utdannelse kalles typografer.

typografi

Begrepsforvirring råder når det kommuniseres om typografisk skrift. Font er nå mye brukt, men ofte der begrepet ikke hører hjemme. Font er betegnelsen på selve datafilen som inneholder skrifttypene. Hvorfor ikke anvende det tradisjonsrike norske begrepet skrifttype?

Av Torbjørn Eng (Fra fonter_eller_skrifter)

Font ble ikke brukt her til lands før typografien ble digitalisert (omkring 1980). På engelsk derimot, har det tradisjoner: en font (eldre stavemåte fount) var én størrelse av et typeface støpt i bly, f.eks. 12 punkt Garamond kursiv. Men dagens digitale skrifter er ikke knyttet til de enkelte skriftstørrelser – én «master» skaleres som regel fritt til alle størrelser. Den tidligere definisjonen av font er derfor nå avlegs.

Med innføringen av nye satsteknikker ble begrepet font tatt i bruk for å betegne den tekniske bæreren av skriften. Det kunne være analoge filmstrips i den tidligere fotosatsteknikken, eller digitale filer i dag.

Typeface betegnet fortsatt skriftens form. Men etter hvert har begrepet font ofte begynt å bli brukt også om dette. Skrifteksperter konstaterer at distinksjonen er i ferd med å gå tapt.

Font brukes om alt
Som følge av at begrepet font står sterkt internasjonalt, er det ikke rart at det har fått fotfeste også i Norge. Det kom først i bruk i forbindelse med de nye satsteknikkene som avløste blyteknikken. Men også her til lands blir begrepet nå av mange brukt om alt av typografisk skrift, – ja i blant også om håndskrift. Det er også skapt nye kombinasjoner av font sammen med de tradisjonelle norske begrepene.

Jeg har opplevd at en boksamler omtalte skrifttypen i en bok trykt av Baskerville på 1700-tallet som en «font». Nasjonalbiblioteket helgarderte da det i forbindelse med kjøpet av mesterverket Hypnerotomachia Poliphili (trykt i 1499) omtalte bokas «typer og fonter». Man kan se nye kombinasjoner som skriftfont, fontsnitt og fonttype forekomme brukt.

Svensk påvirkning gjør seg også gjeldende, og begrepet typesnitt (svensk typsnitt) blir brukt også her til lands. Svensk standard sier nå riktignok at teckensnitt skal brukes, fordi (bly)typer er en foreldet teknologi. (Et merkelig argument – hvis man da ikke forkaster begrepet typografi også …)

Forskjell på skrift og font
Font er kommet for å bli. Det er internasjonalt, det er enkelt og greit, og det brukes bredt.

Men distinksjonen mellom skrift og font, altså mellom skriftens form og format, er nyttig å beholde, fordi man slik kan skille mellom den designen som er skapt, og de forskjellige tekniske formatene den kan ha. F.eks. Torleiv Sverdrups skrift Late November (2008) finnes både i Postscript Type 1-format og i OpenType-format. Late November Regular er altså en skrift (eller en skrifttype), men brukeren kan velge mellom to alternative fonter.

For å finne gode begreper for skriftens form bør man søke i den norske typografiske tradisjonen. Jakob Rask Arnesen bruker i sin bok Levende skrift (1987) fem ulike begreper: skrift, skriftsnitt, skriftvariant, skriftversjon og skriftsort.

Dette er for mye å forholde seg til. Ett av disse begrepene brukes for å skille mellom rette og kursive snitt (skriftvariant) og et annet begrep skiller mellom snitt med ulik fethetsgrad (skriftsort). Ett begrep bør være nok for å uttrykke at slike varianter finnes.

Hva er det man har behov for? Jo, først og fremst én betegnelse for f.eks. familien Adobe Garamond Pro, en annen for dens enkelte varianter, eksempelvis Adobe Garamond Pro Italic, og en tredje for å betegne alt av reprodu­serbare bokstaver og tegn – altså hele saksfeltet.

Begreper fra norsk fagterminologi
Skriftfamilie, skriftsnitt og skrift er begreper med røtter i norsk fagterminologi som er naturlige å bruke for hver av disse tre kategoriene. Og disse begrepene blir alminnelig forstått – utenfor fagmiljøene blir de trolig bedre forstått enn font.

Også Øyvin Rannem skiller i sin bok Typografi og skrift (2007) mellom skrift og font, men hevder at skrift trolig er på vei ut. Mon det – i Microsoft Windows og i Office-programmene (f.eks. Word) heter menyen for å velge skrifttype Skrift. Derimot heter denne menyen Font på Mac og i Adobe-programmer.

Begrepet skrifttype kan brukes om både skriftfamilie og skriftsnitt. Skrifttype har svært mange treff på Google, noe som viser at det er godt innarbeidet.

Der mange i dag bruker begrepet font, kan man ofte erstatte det med et av begrepene som er avledet av skrift. Skriftkjennere bør gå foran!

ENGLISH SUMMARY
In Norway the term font has to some degree replaced the traditional terms based on skrift (skriftfamilie, skriftsnitt, skrifttype and skrift) when communicating about typefaces. This happens even though font was not used in this country until typography was digitized (around 1980). The article argues for the distinction between skrift (the form of a typeface) and font (the format of a typeface). Most often, when people employ the term font, they should use a term based on skrift instead.

 

 

0 Comments

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

CONTACT US

We're not around right now. But you can send us an email and we'll get back to you, asap.

Sending

©2017 KLEO Template a premium and multipurpose theme from Seventh Queen

Log in with your credentials

or    

Forgot your details?

Create Account